Utvidet noteapparat for Blodet i årene. Amalie Skram og hennes tid. Spartacus, 2018.
Frihet
Amalie om å se sannheten i øynene, forstå og være mild: Amalie i brev til psykolog og filosof Harald Høffding 30. juli 1899. Fra Kielland (1955) s. 125.
I Tivoli
s. 8: Collagen er laget av Merete Morken Andersen og har tittelen Barnet.
s. 11: Amalie på husken i tivoli og vennenes radikalisme: Vogt (1968) s. 203.
Beskrivelsen av Tivoli i København: Bang (1887).
s. 12: Amalie ved Eriks arm, i København, og det bergenske: Hansson (1894) s. 118–19.
Brev til leseren
s. 13: Amalie til Erik om å ta livet av seg: Amalie til Erik 12. august 1888. Fra Garton (2002/2).
Erik i brev om Amalie som et barn – og klok og genial: Erik til Amalie 13. august 1888. Fra Garton (2002b).
s. 14: Amalie som skuespiller i Bergen og August Müller: Tiberg (1907), Lindau (1875), Müller (t 283), Blanc (1884) s. 274.
Edvard Grieg som barn i Bergen: Haavet (1998) og Dahl (2007).
Suzannah Thoresen som barn i Bergen: Dietrichson (1896) s. 71.
Karoline Reimers som barn i Bergen: Anker (1982).
Magdalene Thorsen i Bergen: Hareide (2012) og Losnedahl (2004).
s. 17: Amalie som salamander: Hulda Garborg i dagboken 22. november 1910. Her er hele sitatet: «Hun var som en glimrende salamander, vexlende betagende og farlig, helt sine stemninger ivold, med tusinde tankelys gjennem hovedet i et øjeblik. Og det lynet høyt. Tankerne ramlet hende ofte ud af munden i vill, strålende forvirring. Det kunde kulminere i en liden djerv ed, som forskrækket hende selv så ansiktet med en gang blev fult av gravrædsel: ‘Forlade min synd, sidder jeg ikke her og bander. Og Gud som har været så god mot mig!’. Ak ja, hun var morsom − hvor vondt hun havde det.» Fra Garborg (1962) s. 161.
Amalie skriver som en mann: Herman Bang beskriver Amalie i dette året, 1888, slik: «Ved Siden af Arne Garborg er Fru Amalie Skram af alle yngre i Norden det mandligste Talent. Hun er af uforfærdet Mod, og hun griber om Stoffet med den stærkeste Haand. Der er i hendes siste Bøger et Kraftens Tag om Virkeligheden, der fylder med Beundring: To Venner er en Mands Mesterværk og er skrevet af en Kvinde.» Fra (Bang 1888) s. 243–244.
s. 18: Amalie om lykke: Fra Skram (NKS 3823 4 ° legg 12).
s. 19: Nietzsche om Guds død: Utsagnet opptrer første gang i boken Die fröhliche Wissenschaft fra 1882.
s. 23: Å sortere Amalie Skrams brev og romaner: Til dette har jeg brukt analyseprogrammet NIVIVO 10 for Windows.
s. 25: Amalie i strupen på presteskapet: Se Antonie Tiberg om striden mellom Amalie og biskop Heuch i «Luthersk Ugeskrift» i Tiberg (1910) s. 100–101.
Til sin venn Waldemar Irminger skriver hun på julaften i 1897 om sitt forhold til kristendommen: «Fra begyndelsen af var jeg jo en meget hengiven troende kristen. Så blev jeg vantro til det alleryderste. Nu har jeg funnet gud, ikke kirkens ortodokse gud, men en gud, som jeg tror på, fordi han har hjulpet mig. Kanske min bror Ludvigs død for en del også er skyld i dette. I hans dagbøger lå der et par ord til mig skrevet på en liden seddel få dager før han døde, der stod: ‘vi ses igjen på glædens dag, søster min.’ Han var vantro, som jeg, men ikke ateist, som jeg har vært. Han har sikkert fundet frem til sin gud, inden han døde. Jeg har, siden han døde set et syn for mig, en guldglødende rose, stor som jorden, ja endnu meget, meget større. Det var en rose med kjæmpemæssige driftende/riftende gl varme blade. Millioner af blade. Mellem disse blade lå de gode forløste menneskesjæle. Og Ludvigs sjæl lå der også. Jeg har bedt til gud at jeg, når jeg er død, må få lov til at ligge der også, alleryderst, for jeg fortjener ikke bedre, men dog sådan at jeg kan føle min brors nærhed. Der ligger disse sjæle sålenge til jorden forgår, og der opstår en ny jord, og sjælene får andre opgaver.» Fra Skram (05686).
s. 26: Amalie om sin bror Ludvig: Amalie til Ludvig Müller 27. august 1897. Gjengitt i Kielland (1955). s. 113.
Ludvig Alvers dagbok: Dagboken ligger i kopi i Nasjonalbiblioteket i Oslos håndskriftsamling. Den er transkribert av Merete Morken Andersen og Oddvar Vasstveit.
s. 28: Schopenhauer om at mennesket ikke kan ville hva det vil: På tysk lyder sitatet slik: «Der Mensch kann tun was er will; er kann aber nicht wollen was er will.» Det er hentet fra hans hovedverk Die Welt als Wille und Vorstellung fra 1819.
s. 31: Amalie til Irminger om Ludvig i Fredrikshald: Amalie til Valdemar Irminger 21. mai 1900. Fra Skram (05686).
s. 32: Om Paul Gauguin og Vincent van Goghs skandinaviske kontakter: Paul Gauguin levde flere år i København, og var svoger med Frits Thaulow. Vincent van Gogh hadde gjennom sin bror Theo kontakt med dansken Christian Mourier Petersen, som levde med ham i Arles i en periode. Van Gogh var også opptatt av arbeidet til de norske malerne Erik Werenskiold og Hans Heyerdahl, som han også fikk kjennskap til gjennom Theo. Se vangoghletters.org.
s. 35: Om å stemme seg til verden: Med dette begrepet er jeg inspirert av den tysk-amerikanske filosofen Hans Ulrich Gumbrecht, blant annet i bøkene Production of presence: what meaning cannot convey fra 2004 og Our broad present time and contemporary culture fra 2014.
s. 36: Forfatterportrettet av Merete Morken Andersen er tatt av Jorunn Solli.
Utsyn fra tårnet: Sommeren 1889
s. 38: Nietzsches trekantforhold: De to andre som var med i trekanten var Paul Rée og Lou Salomé.
s. 40: Den flørtende damen som gir menn små friheter: Fra Skram (1885) s. 42–43.
s. 41: Laura Marholm, Ola Hansson og ekteparet Brandes sommeren 1888: Witt-Brattström (2007) s. 17.
s. 42: Ola Hansson om sin seksualfrustrasjon: Brev til Georg Brandes 25. januar 1888, sitert i Witt-Brattström (2007) s. 34.
Georg Brandes om forholdet til Victoria Benedictsson: Bøøk (1949) og Witt-Brattström (1993) s. 528–539.
Knut Hamsuns kjærlighetsintriger med københavnsk ektepar: Det dreier seg om ekteparet Winkel Horn. Se Erik Skrams brev til Amalie 11. mai 1889 i Garton (2002c).
Kristoffer Janson gifter seg med et medium: Bruden het Georgine Louise Bentzen, de giftet seg 2. april 1897.
s. 43: Mons Alvers liv i Amerika: Han giftet seg med Karen Mathea Jensdatter (1845–1917) i 1876. Deres datter var Elisabeth Cathrine Oliver (1886–1972). Elisabeth fikk tre barn: Ruth, Helen og Florence.
Fotografiet er av Amalies halvsøster Elisabeth Oliver. Takk til Sue Clark for hjelp til å finne albumet med familiebilder fra den amerikanske delen av Amalies familie.
Gerhard Armauer Hansens ekteskapsproblemer, syfilis og barn utenfor ekteskap: Brev til Bjørnson 9. juni 1889. I Patrix (1997) s. 224–229 og s. 242–259.
Armauer Hansen giftet seg med Fanny (døpt Stephanie Marie) Danielsen 7. januar 1873. Hun døde 25. oktober samme år. Han giftet seg med Hanne (døpt Johanne Margrete) Tidemand Gran, enke etter maleren Adolph Tidemands sønn, som også het Adolph, i 1875.
Armauers Hansens sønn utenfor ekteskap het Anton Johan Angel Hansen, og ble født 9. mars 1869 i Bergen. Moren var Theodora Bernhardine Hammer (1843–1871). Fra Tønder, F. B. (16 september 2006). Se Tønder (2006).
s. 44: Amalies drøm om rotten: Amalie til Erik Skram 8. oktober 1883. I Garton (2002a).
Bergen og havet
Alle sitater om passende påkledning for unge piker på ball i dette kapitlet er hentet fra: Fra En ung Dames Indtrædelse i Verden (1844).
Sitatene om god tone i selskapslivet i dette kapitlet er hentet fra: Sandbeck (1903).
s. 45: Amalie om å miste tråden i skrivingen: Amalie til Erik 16. mai 1889. I Garton (2002c).
s. 46: Malla Alver og Fanny Danielsen gående gjennom Bergens gater: Tiberg (1907).
Sangerfesten i Bergen 1863: Behrens og Dietrichson (1863).
Fotografiet er av Amalies mor Ingeborg Lovise Alver. Fotograf ukjent.
s. 47: Henrik Ibsens situasjon ved sangerfesten i juni 1863: Aarseth (2015).
s. 48: Bjørnstjerne Bjørnsons tale på sangerfesten i Bergen: Kielland (1906) s. 163–165.
s. 49: Om Magdalene Thoresen og Daniel Cornelius Danielsen: Hareide (2012) s. 85.
s. 50: Barnepikene og sangene i Bergen: Tiberg (1910). s. 20–24.
s. 51: Fotografiet er av Amalie Alver, fotografert i april 1863. Nasjonalbiblioteket.
s. 53—54: Scenen med familievold med Petra, Fie og Sivert: I Skram (1898) kapittel 4.
s. 54: August Müllers lillesøster: Johanne (Anna) Bolette Nicoline Müller 1841–1929.
s. 55: August Müller og Amalie treffer hverandre: I følge notater fra Antonie Tibergs intervjuer i Amalies krets traff de to hverandre hos familien Prahl. Tiberg (1907).
Amalies forlovelse: Fra Alver (1869).
Fotografiet er av Mons Alver. Fra Engelstad, Køltzow, & Staalesen (1996).
s. 56: Om Svartediket og skøyteløp på Store Lungeren i Bergen: Kielland (1906) s. 109–111.
Det blåser opp til stiv kuling: Skram (1887) To venner.
Fotografiet er av Amalie og August Müller. Fra Engelstad, Køltzow, & Staalesen (1996). s. 114
s. 57: August Müllers vibrerende nesevinger og bakgrunn som skuespiller: Müller (t 283).
Om familien til August Müller: Schilbred (1986).
Amalies svigerfar og Müllers hals: Müller (t 283).
Ryktet om Jakob Worm Skjelderup Müllers selvmord: Amalie i brev til Valdemar Irminger. Fra Skram (05686).
s. 60: Drakter i Bergen: Fra Jæger (1889) s. 22.
s. 62: Sivert på horehus: Fra Skram (1887) To venner.
Fotografiet er av August Müller. Fra albumet i den amerikanske delen av Amalie Skrams familie.
s. 63: Ryktene om noe romantisk mellom Amalie og hennes lærer Ole Elias Holck: Notater fra samtaler med Knut og Marie, som har vært henholdsvis mannskap på kaptein Müllers skip og Amalies tjenestejente. Marie mener ifølge Tibergs notater at hun aldri har sett noe uanstendig hos Amalie, mens Knut på sin side kan fortelle at Amalie låste døren når hun var alene med mannfolk. Holck leste språk med Amalie. «Der lot til det til å være fixfaxerier», har Tiberg notert at Knut sier. Tiberg (1907).
Fotografiet er Amalie Müller fotografert i 1863. Fra Engelstad, Køltzow, & Staalesen (1996) s. 11.
s. 64: Amalies brev til lærer Holck 1. desember 1869. Fra Kielland (1955).
Amalies brev til Georg Brandes om å arbeide seg ut av kristendommen: Amalie til Georg Brandes 26. mars 1882. Fra Garton (2005/1).
s. 65: Amalie til sjøs: Tiberg (1907).
Fotografiet er av Amalie Müller i Lima i 1870. Fra Engelstad, Køltzow, & Staalesen (1996) s. 12.
Den nye tiden
s. 66: Jakob Worm Müllers liv i Kristiania som student: Forordet (del IV) i Vogt (1914).
s. 67: Hans Jæger som sannhetssøker: Gran (1915).
s. 69: Om Victoria Benedictssons forfatterskap: Hjordt-Vetlesen & Andersen (1993). s. 528−539.
s. 72: Portrettet er av Amalie Müller er fra perioden i Fredrikhald. Fra Engelstad, Køltzow, & Staalesen (1996) s. 72.
s. 73: Amalie om å be om Georg Brandes’ omvendelse: Amalie til Brandes 25. november 1881. Garton, J. (red.) (2005).
s. 74: Victoria Benedictsson om Georg Brandes: Benedictsson & Sjöblad (1985).
s. 75—76: Om Elvira Madigan og hennes greve: Sondrup Andersen (2009).
s. 78: Amalie om å merke at hun var gravid: Amalie til Ingeborg Krog Janson 21.7.1900. Fra Kielland (1955) s. 134-135.
s. 79–80: sitatet med fiskehandelen i Bergen: Skram (1887). Kap. 1
Kjærlighetshistoriens begynnelse
Alle sitater om god tone i selskapslivet i dette kapitlet er hentet fra Sandbeck (1903).
s. 82: Frits Thaulow og hans far apotekeren: Brandes (1907) s. 360.
s. 87: Beskrivelsen av Amalies salong i Kristiania: Paulsen (1883) s. 11–12. Vær oppmerksom på at denne kilden er en roman. Men forfatteren John Paulsen var en av Amalies mange beilere på dette tidspunktet, han bodde hos henne og Wilhelm som gjest, og romanen som sitatet er hentet fra, ble av alle i hennes krets gjenkjent som en presis beskrivelse av hennes hjem, og hovedpersonen som et portrett av henne selv. Dette gjelder også Amalie selv. Hun var svært fortørnet over å bli portrettert på denne måten, og gikk til store anstrengelser for å motarbeide boken og dens forfatter. Se f.eks hennes brev til Erik Skram 10. desember 1883 i Garton (2002/a).
Portrettet øverst på siden er av Amalie Müller i Kristiania ca 1882. Fra Engelstad, Køltzow, & Staalesen (1996) s. 104.
Portrettet nederst på siden er av Wilhelm Alver. Fotograf ukjent.
s. 89: Erik om første inntrykk av Amalie: Erik til Amalie 14. januar 1883. Fra Garton (2002a).
s. 90: Erik om den siste dagen på Lillehammer: Erik til Amalie 13. oktober. 1882. Fra Garton (2002a).
Fotografiet er av Amalie Müller ca 1882. fra Engelstad, Køltzow, & Staalesen (1996) s. 19.
s. 91: Erik om å kysse Amalie på pannen: Erik til Amalie 13. januar 1883. I Garton (2002a).
Erik om det som skjedde på skipet: Erik til Amalie 14. januar 1883. I Garton (2002a).
s. 92: Amalie om leiligheten i Nordal Brunsgate i Kristiania: Amalie til Erik Skram 24. april 1883. I Garton, (2002a).
Amalie om å elske skyggene bort: Amalie til Erik Skram 31. januar 1883. I Garton (2002a).
s. 94: Amalie om å ikke orke å skrive om utkastet til Constance Ring: Amalie til Erik 28. mars 1883. I Garton (2002a).
s. 96: Amalie om å ha mor på besøk: Amalie til Erik 10. mai 1883. I Garton (2002a).
Erik og Camillas første møte: Erik til Amalie 10. september 1882. I Garton (2002a).
s. 99: Om stormfloden ved å lese Amalies brev: Kristiania, 13. oktober 1882. I Garton (2002a).
s. 100: Amalie om Eriks Donjuanneri: Amalie til Erik 25. januar 1883. I Garton (2002b).
Erik har slått opp med Camilla: Erik til Amalie 29. oktober 1882. I Garton (2002a).
Erik Skrams ungdomstid: Dahlerup (1979).
s. 102: Amalie om Jakobs elendighet i Kristiania: Amalie til Erik Skram 17. mai 1887. I Garton (2002b).
s. 104: Amalie om Lovise som vil frelse Bernhard før han dør: Amalie til Erik 19. februar 1884. I Garton (2002b).
s. 105: Wilhelm og Amalie i ungdommen om Ludvig Alver: Alver (Ms 4 3551).
Om Wilhelm Alvers død: Alver (Ms 4 3551).
s. 106: Jakob Worm-Müllers nevrasteni: Lillestøl og Bondevik (2013). Amalie til Erik Skram 20. april og 21. mai, Erik Skram til Amalie 1. mai og 14. mai 1889. I Garton (2002c).
106: Amalie om Jakobs elendighet i Kristiania og hans pantsatte ur: Amalie til Erik Skram 17. mai 1887. I Garton (2002b).
s. 107: Ludvig Müllers sykdom: Amalie til Herman Bang 15. november 1889. I Garton (2005).
Trykkeriet i Ny Toldbodgade: Frederik. G. Knudtzons Bogtrykkeri. I Behrens (1937) s. 110.
s. 108: Amalie om inntrykket Jakob gir: Amalie til Erik 17. mai 1887. I Garton (2002b).
Knut Hamsun og Amalie om romanfragmentet «Bobler»: Knut Hamsun til Amalie Skram 18. mai 1889. Fra Hamsun (1994) s. 136, Sophus Schandorph til Amalie 4. mars 1889 og Amalie til Schandorph 9.mars 1889. I Garton (2005).
s. 109: August Strindbergs mistenksomhet: Glas (2003) s. 118–127.
s. 110: Strindberg om hypnose som hjernekamp: Strindberg (2011). s. 123–124.
Strindberg ser Siri og barna i sengen: Glas (2003) s. 70−71.
Fotografiet øverst på siden er av August Strindberg etter at han fylte femti. Muligens fotografert av Herman Anderson.
Fotografiet nederst på siden er av Siri Strindberg 1880.
s. 111: Strindberg og Amalie og spøkelset: Vogt (1968) s. 205.
Om å finne vertinnen på et privat ball: En ung Dames Indtrædelse i Verden (1844) s.19.
Om tidsskriftet Ny Jord: Bøving-Petersen (1888). s. 298–319 og Hedin (2011) s. 330–345.
Oda, Hans og Christian
s. 113: Oda Engelhart leser brevet fra Amalie for Hans Jæger: Jæger (1902) s. 203.
s. 116 Gunnar Heibergs utseende: Skavlan (1950) s. 9.
s. 117: Amalie om å være sammen med Oda og Christian Krohg på atelieret: Amalie til Erik 15. april 1889. I Garton (2002c).
s. 118: Edvard Munch og Milly Thaulow: Næss, (2004) og Bjørnstad, K. (1993).
Fotografiet er av Milly Thaulow (Andrea Fredrikke Emilie Ihlen) ca 1885. Fotografert av Louise Abel.
s. 119: Fotografiet er av Edvard Munch. Nasjonalbiblioteket.
s. 120: Amalie og Ludvigs fjellturer på Kongsberg våren 1889: Amalie til Erik 28. april 1889. I Garton (2002c).
Fotografiet er tatt på Kongsberg denne våren.
s. 121: Amalies besøk i gruvene på Kongsberg: Amalie til Erik Skram 21 mai 1889. Fra Garton (2002c).
s. 124: Scenen der Sjur Gabriel begraver barneliket: Skram (1887) Sjur Gabriel Kapittel X.
s. 126: Amalies roman om Ory: Skram (1892)
s. 127: Riber forsøker å få Ory til sengs: Fra Skram (1892) kapittel 2.
s. 129: Nina Grieg og Amalie på frøken Heibergs småskole i Bergen: Tiberg (1910) s. 18–19 og Amalies skolevenninne Elisa Kielland om skolen for de minste i Bergen: Kielland (1906) s. 32.
s. 130: August Müllers utseende, og som skuespiller: Müller (t 283) og Tiberg (1910) s. 42−43.
s. 131: Fotografier er av Amalie Müller fotografert av Georg Emil Hansen i København i 1869.
s. 132: Scenen fra bryllupsnatten i Forrådt: Skram (1892).
Johanne
s. 133—134: Eriks beskrivelse av Johanne som treåring: Fra Erik Skrams brev til Amalie 20. januar 1892. I Garton (2002c).
Fotografiet av Erik Skram er fra ca 1890.
Fotografiet av Johanne Skram er fra ca 1892. Fra Engelstad, Køltzow, & Staalesen (1996) s. 180.
Den gamle tidens kvinner
s. 136—137: Camilla Collett og Amalie: Amalies brev til Vilhelmine Ullmann 23. april 1886 I Garton (2005b) s. 54−55.
Fotografiet av Amalie Skram er tatt av Fredrik Riise.
Fotografiet av Camilla Collett, 81 år gammel er tatt av hennes sønn, prof. Collett.
s. 138—139: Amalie om Camilla Collett på besøk: Amalie i brev til Vilhelmine Ullmann 23. april 1886. I Garton (2005b) s. 56−57.
Fotografiet av Erik Skram er fra ca. 1890.
s. 140: Erik om forholdet til moren: Erik til Amalie 8. desember 1883. I Garton (2002b).
Amalie om sin mor Lovise: Amalie til Erik 19. februar 1884. I Garton (2002b).
Lovise Alvers dagbok: I Tiberg (1910) s. 13.
Sammenbrudd
s. 140: Scenen fra Forrådt der Riber forteller om sin fortid som forlovet: Fra Skram (1892) kapittel 6.
s. 143: Amalies sammenbrudd i Bergen i 1877: Tiberg (1907) og Tiberg (1910).
Kvinnen som har fått sitt indre menneske knekket: Fra Skram (1885) s. 72–73.
s. 145: Fra Jonas Müllers journal: Jonas Stenersens Müllers journal fra Gaustad fra april 1877-juli 1878. Gaustad Sykehus’ arkiv. Takk til Ellen Hagemo for veiledning og praktisk hjelp knyttet til journalene på Gaustad.
Fotografiet er av Amalie Müller i Bergen i midten av 1870-årene. Fra Engelstad, Køltzow, & Staalesen (1996) s. 14.
Slekt
s. 146: Collagen er laget av Merete Morken Andersen og har tittelen Familien Armauer Hansen i Kroken får øye på en mynt». Den barnerike familien på fotografiet er familien som Gerhard Armauer Hansen og hans bror Klaus Hanssen vokste opp i.
s. 148: Bohemens ni bud: Impressionisten, 8. februar 1888.
Berthe og Sjur
s. 150: Vekteren som pusser tranlykter: Janson (1913) s. 4
Mons og Anna
Alle sitater fra Amalies ABC-bok og lesebok i følgende kapitlene: Grøgaard (1859 og 1851).
s. 151: Folketro og tradisjoner i Alversund: Sellevoll (2003).
Salmesang på Vestlandet: Kielland (1906) s. 123–124.
s. 152: Mons Jonsen og Anna Bergesdatters slekt: Tiberg (1910) s. 3.
s. 154: Oline vekker Sjur Gabriel for fødsel: Skram (1887) Sjur Gabriel, kapittel 7.
Hans
s. 156: Hans Jægers hjem i Vaskerelven i Engen: I følge kirkeboken for søsteren Hannas dåp den 15. januar 1865 bor familien Jæger i 15. rode, 107.
Hans Jægers fars død: 30. november 1864.
Militæreksersis i Engen: Paulsen (1911) s. 147–148.
s. 157: Tolvårige Hans Jæger i sengen: Jæger (1885) kap. XVIII
Hans Jægers brødre dør: Christian Jæger død 28. august 1866. Nils dør 13. september samme år.
Hans Jægers søster Marie: Elisabeth Marie Jæger, 1852—1872.
s. 159: Sommer i Bergen: Paulsen (1911) s. 150—153.
Amalie
s. 162: Ludvig Alver om samtalene med Amalie om evigheten: Tiberg (1910) s. 20.
Teologisk disputt mellom skipsfører Johnsen og skredder Høiberg: Paulsen (1911) s. 122–123.
s. 163: Fangene fra Fredriksberg: Paulsen (1911) s. 134.
Brann i Bergen: Paulsen (1911) s. 134–135.
Ludvig Alver om barndommens diskusjon om hevete: Tiberg (1910) s. 22.
s. 164: Lovise Alvers far og datter dør nesten samtidig: Sjura Lovise Alver, død 6. januar 1850, Sjur Lassesen Hammersnær, død 13. januar 1849.
Lovise Alver til sengs og i samtale med presten: Tiberg (1910) s. 10.
Lovise Alver på tur med barna: Alver, L. (1869) (ms 4 3551).
Welhaven om strilene: Paulsen (1911) s. 137.
Fotografiet er av Ingeborg Lovise Alver, Amalies mor, som ung.
s. 165: Nordnesunger som leker på verftet, finner sommerfuglpupper, sniker seg om bord i skip, den spedalske unge mannen, klokkene i Nykirken, Herman Laadings borgerskole, og forholdet mellom Ibsen og Laading: fra Paulsen (1911). Forfatteren av denne boken, John Paulsen, vokste opp noen hus unna familien Alver på Nordnes, og var på alder med Amalies yngste brødre. Som voksen skrev han romanen Moderne Damer, som ble regnet som en nøkkelroman med Amalie som modell for den kvinnelige hovedpersonen – også av Amalie selv.
s. 72: Amalies forhold til venninner fra finere familier enn hennes egen: Tiberg (1910) s. 18.
s. 173: Romanen om Tom Jones: Fielding (1813).
Tante Møhl gifter seg: Berthe Carine Sivertsen og August Wilhelm Møhl giftet seg 25. oktober 1840 i Vor Frue Kirke i København. August Wilhelm Møhl åpnet i 1836 bokhandel på Torvet i Bergen (i 1839 flyttet han den til Strandgt.14).
s. 174: Diktet om den døende Jarl: Schaldemose (1836).
s. 176: John Paulsens eldste søster: Paulsen (1911) s. 187.
«The bordingland»: Paulsen (1911) s. 192.
s. 177: Forholdet mellom Amalie og moren: Tiberg (1910) s. 13.
Amalie leser og broderer: Tiberg (1910) s. 18.
Tjenestejentenes hverdag i Bergen: Jessen (1910) s. 15–17 og Jessen (1987) s. 96.
s. 178: Svovelstikker og pasienter fra St. Jørgens Hospital: Dietrichson (1896) s. 104.
Middagsmenyer i Bergen i Amalies barndom: Dietrichson (1896) s. 90.
Strilen og brennevinet: Tiberg (1910) s. 17.
Farger og regn i Bergen: Jæger (1889) s. 24–29.
s. 179: Slaktetiden i Bergen: Janson (1913) s. 2–3.
s. 180—181: Detaljene fra stjerneguttenes spill: Paulsen (1911) s. 170-176.
s. 181: Fropreken i Nykirken: Paulsen (1911) s. 177 –178.
Inger
s. 182: Amalie får vite at Ludvig ikke er far til Lollys andre barn: Amalie i brev til Valdemar Irminger 19. mars 1897. Fra Skram (05686).
s. 183: Ingers besøk hos bestemor Lovise Alver: Gløersen (1965).
Oda
2. 184: Oda Lasson: Wichstrøm, A. (2009) og Wichstrøm (1988).
Christian
s. 185: Fortellingen om Christian Krohgs søster Nannas sykdom og død: Krohgs «Sisten» fra Krohg (1906) s. 95—138.
Knud
s. 194: Knut Hamsun som barn: Larsen (1998) s. 39–51.
Erik
s. 195: Erik Skrams foreldre bor i Paris: Erik til Amalie 10. desember 1895. I Garton (2002c).
s. 196: Erik Skram om sin far: Erik til Amalie 8. desember 1883. I Garton (2002b).
Maleriet av Rosendal ved Sortedams Sø: Købke, C. (1830) Østerbro i morgenbelysning.
Erik Skrams forhold til Alice Tuttein: Hvidt (2016) s. 205 og 318.
s. 197: Erik om da han sluttet å lyve som gutt: Erik til Amalie 8. desember 1883 i Garton (2002b).
Erik Skram før han traff Amalie: Dahlerup (1993) s. 95–111.
s. 198—206: Eriks opplevelser i krigen mot prøysserne: Skram (1888).
Georg
s. 206: Kilde for barneportrettet av Georg Brandes: Brandes (1905) s. 5–6 og 47–48.
August S
s. 214: August Strindbergs oppvekst i Stockholm: Strindberg (1985).
Victoria
s. 217: Om Victoria Benedictssons oppvekst: Holm (2008).
August M
s. 218—221: Om drager i Bergen: Reimers (2006) s. 34–35. Jeg har ingen kilde på at August Müller lekte med drage som gutt, men slik lek var en vanlig aktivitet blant gutter i Bergen i dragetiden.
Johanne
s. 221: Teksten om jenta som leker med dukker før hun skal legge seg er basert på Amalies Majkaland, som sto på trykk i Politikens julenummer 25. desember 1896. Den tar utgangspunkt i en virkelig hendelse: Erik viser til Johannes forestilling om Majkaland i et brev til Amalie 3. april 1897. I Garton (2002c).
Ingeborg
s. 224: Amalies vennskap med hele familien Janson, besøk på Damsgård og forholdet til gamle fru Janson: Brev til Helmich Janson 11. februar 1880. I Kielland (1955) og Tiberg (1907).
Amalie om tapet av kristentroen: Amalie til Helmich Janson i 1880-årene.I Kielland (1955) s. 71–73.
s. 224—228: Byggingen av kirken i Brown county, tornadoen og etterspillet: Janson (1913) s. 201–213.
s. 228—230: Knut Hamsun møter Kristofer Janson, Hamsuns måte å lese på, Hamsun går seg vill og kommer for sent til lutefiskfest, hans kur mot tæringen, strevet med romanen Sult: Janson (1913) s. 220.
Fotografiet på s. 230 er av Knut Hamsun ca 1886.
s. 231: Drude og Kristofers Jansons skilsmisse: Drude og Kristofer er gift fra 1868 til 1897. Kristofer gifter seg fire måneder senere med Georgine Louise Bentzen. De får en sønn sammen; Dag, født i 1903.
Amalies brev til Ingeborg Krog Janson København, 7. juli 1900: Gjengitt i Kielland (1955) s. 130. Amalie signerer noen ganger brevene sine med Amala. I familien i Bergen ble hun ellers ofte kalt Malla.
Fotografiet av Drude Krog Janson er fra ca. 1882.
Fotografiet av Kristofer Janson er fra ca 1882.
Friedrich
s. 232: Friedrich Nietzsches siste natt i Röcken og drømmen om faren, leken med Kong Ekorn: Young (2010) s. 10–15.
s. 234: Nietzsches intellektuelle utvikling i ungdomsårene: Thielst (1998).
s. 236: Nietzsches farmor og tante dør: Erdmuthe Nietzsche, 11. desember 1778–3. april 1857 og Augusta Nietzsche, 1815—1855.
Edvard M
s. 237—238: Edvard Munch syk som gutt, været i Christiania om vinteren og forholdene i bakgårdene: Lande (1992) s. 27–50.
s. 239: Edvard Munch og moren på tur til festningen, Edvard ser djevelen med bukkeføtter, Edvard og søsteren ved morens seng, Edvard trøster småjenter i sangleken, i selskap på sankthansaften: Munch (MM T 2761). Sitatet er lett omskrevet (ikke alle overstrykninger er tatt med).
s. 240: Karen Bjølstad får merke på kjolen av den syke Edvard Munch: Lande (1992) s. 23.
s. 242: Laura Munchs avskjedsbrev til barna: Lande (1992) s. 30–31.
s. 243: Christian Munchs nervøsitet og besøkene i julen hos familien på Grünerløkka: Ravensberg (MM K 930).
Edvard Munch i selskap på sankthansaften: Lande (1992) s. 77.
Henrik
s. 244: Henrik Ibsen som gutt i Skien, sagbladenes hvin: Ibsen (1888) og Mosfjeld (1949) s. 55.
s. 246: Knud Ibsens utseende: Roksund (1998) s. 13.
s. 247: Knud Ibsens kranglevorne vesen, hvordan Marichen og Knud kom sammen, Knud Ibsens utvikling og hans venners syn på ham, danske teatertrupper på besøk i Skien og kvinnen i Skien som har noe forferdelig å fortelle om Marichen Ibsen: Mosfjeld (1949) s. 20–33.
s. 248: Marichen Altenburg som ung, og pengesorger: Roksund (1998) s. 45.
Henrik Ibsens drøm om engelen: Ibsen (1878).
s. 249: Henrik Ibsen samler ved til sankthansbål: Ibsen (1888).
s. 250: Henrik Ibsens brev til Poul Lieungh: Ibsen (1844).
s. 251: Kristofer Janson om å observere Henrik Ibsen i Bergen som gutt: Janson (1913) s. 73–74.
Knud Ibsen som gammel mann, og hans rimerier: Mosfjeld (1949) s. 22.
Ludvig
s. 251: Amalie skriver et skuespill: Skuespillet At lege med ilden er gått tapt.
Familien til Ludvig har bodd i Bergen: Når Ludvig blir født bor familien i rode 15, 15 b, Småstrandgaten.
s. 252: Ludvig Müller på Ask: Müller (1899).
Lovise Alvers mor dør: Berthe Nielsdatter Mjelde, død som 84-åring 14. februar 1875.
Wilhelm Alvers familie: Hans kone Regine Pauline Prebensen dør 17. februar 1875. Datteren dør 22. april samme år.
Sogneprest Wilhelm Alver har i 1876 adresse Solsidegaden 38. Han er oppført som eier av gården. Takk til Kirsten Hellerdal for hjelp til å finne frem i det gamle Risør.
Tobias Müllers relasjon til Henrik Ibsen: Ibsen (1878). Se også: Noreng (2002).
Fotografiet er av brødrene Jakob Worm Müller og Ludvig Müller, ca 8 og 6 år gamle. Nasjonalbibioteket.
s. 253: Henrik Ibsen om å bli skuespiller: Paulsen (1911) s. 216.
Bente Müller som Bergens rikeste parti: Bolette Marie Berentine Müller, (1831–1926), datter av Adam Müller. Se Thrap (2013) s. 152.
Jonas Müller sendt vekk til Gaustad asyl: Jonas Stenersen Müllers journal.
Barnepiken om at Amalie foretrekker sin sønn Jakob fremfor Ludvig: Tiberg (1907).
Bjørn
s. 253–Familien Bjørnson på Aulestad: Materialet til teksten om familielivet på Aulestad er i sin helhet hentet fra Bjørnson (1932). I denne boken skriver Bjørn Bjørnson at Drude Krog Janson er til stede på dikterjubileet på Aulestad i 1882 (se scenen på verandaen der Drachmann flørter med Amalie på s. 259.) I sin memoarbok Hvad jeg har oplevet fra 1913 skriver imidlertid Janson at Drude og barna under jubileet allerede hadde reist til Fana for å besøke slekt før avreisen til Amerika.
s. 259: Fotografiet er av Holger Drachmann ca 1900.
Sigmund
s. 260: Sigmund Freuds oppvekst: Masson (2010).
s. 261—262: Sigmund Freuds barnepike som stjal: Freud til Wilhelm Fliess 15. oktober 1897. Fra Freud (1985) s. 271.
Kjærlighet
s. 264: Collagen er laget av Merete Morken Andersen og har tittelen Ekteskapet. Fotografiet viser Emma og Gustav Jung.
Nærme seg hverandre
s. 266: Amalies brev til Vilhelmine Ullmann om sanseligheten: Garton (2005).
s. 267: Hans Jægers bosted, samværet med fattige malere i Paris, og spasertur i Paris’ gater: Jæger (1893) s. 21–22.
s. 269: Henri de Toulouse-Lautrec maler Vincent van Gogh, forholdet mellom Vincent og Theo, rotet i leiligheten deres: Fell (2004).
Fotografiet av Henri de Toulouse-Lautrec er fra 1894 og er tatt av Paul Sescau.
s. 270. Toulouse-Lautrecs portrett av Vincent van Gogh: Toulouse-Lautrec (1887) Vincent van Gogh.
s. 272: Vincent Van Gogh om Hans Heyerdahl: van Gogh (1882).
s. 273: Paul Cezanne og Degas: Wallace (1969).
Claude Monets familieliv: Gedo (2010).
s. 274: Vincent van Gogh til søsteren Wil om sitt sexliv og Wil van Gogh om broren: Fell (2004).
s. 277: Hans Jægers bekjennelse om lengselen etter Oda og hans ankomst til Kristiania med skip: Jæger (1893) s. 86–105.
s. 278: Jæger om sin syke kjærlighet og visjonen om hvordan selvmordet skal foregå: Jæger og Nyhuus (1888).
Fotografiet av Hans Jæger er fra 1880-årene. Fotograf ukjent.
Georg, Bertha, Gerda, Victoria, August, Siri
s. 284: Victoria Benedictsson om dagboken som svalende hånd: Benedictsson (1978).
s. 285: Georg Brandes, Bjørn Bjørnson og Christian Krohg: Mørstad, E. (2012) s. 87–100: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. s. 97–98
s.287: Amalies bok om Albertine: Skram (1887).
s. 288: Scenen med Victoria og Georg på hotellrommet i København: Benedictsson (1985).
s. 293: Scenen med Albertine og Winter: Krohg (1886) s. 161–162.
s. 294 –296: Georg Brandes på Victoria Benedictssons hotellrom: Bøøk (1949) s. 102–105.
s. 296: Contance Ring oppdager mannens utroskap: Skram (1885) s. 153.
s. 300: Sitatet med doktor Lorcks forførelse av pasienten: Skram (1885) s. 488–489.
s. 307: Hans Jæger våkner på sofaen: Jæger, H. (1893) s. 112–113.
s. 309: August Strindberg som voksdukke: Hvidt (2005) s. 273.
s. 310: Henrik Ibsen om Strindbergs Fadern: Ibsen (1887).
Henrik Ibsens barndomsminner: Ibsen (1888).
Brosjyre mot Strindbergs utuktige litteratur: John Personne: Strindbergslitteraturen och osedligheten bland skolungdommen, mars 1887. Gjengitt i Hägg (2016) s. 188.
s. 311: August Strindberg om voldtekten på Skovlyst: Brev til Werner von Heidenstam, sitert i Hägg (2016) s. 206.
August Strindberg i København: Hvidt (2005) s. 274.
s. 312: Sitatet om Strindberg som slår Siri: Strindberg (2012).
Den mistenksomme ektemannen: Skram (1885) s. 43.
s. 313: Constance Ring og elskeren: Skram (1885) s. 496.
s. 314: Hans Jægers fortvilte og umulige lengsel etter Oda: Jæger (1893) s. 148–149.
Ludvig Alver på Hamar, Paul Gauguin på Tahiti.
Utdragene fra Ludvig Alvers dagbok i dette kapitlet er hentet fra Alver (Ms 4 3551). Dagboken er transkribert av Merete Morken Andersen og Oddvar Vasstveit. Transkripsjonen ligger på nettressursen som følger boken Blodet i årene: https://tidsaand.no/
s. 319: Tahitis kvinner gjennom Gauguins blikk, hans vahine Titi: Gauguin (1967) s. 21–28.
Henrik Wergelands dikt Smukke Skyer, sitert i Skram (1900) s. 27. Diktet er diktet er korrigert i tråd med Henrik Wergelands samlede skrifter.
s. 320: Portrettet av Paul Gauguin er fra ca 1891.
s. 323: Paul Gauguins besøk hos familien i København: Wallace (1969) s. 121.
s. 323: Paul Gauguins skissebok til datteren Aline: Gauguin (1891/2015).
s. 324: Paul Gauguin i Paris med sønnen Clovis: Fonsmark (2005), Gauguin, P. (1937) og Gauguin (1956).
Mette Gauguins reaksjon på sin manns brev: Gauguin (1937) s. 7.
Fotografiet er av Mette Gauguin og barna.
s. 326: Ludvig hos moren i Vollgate: I Oslo finnes ikke per i dag – og heller ikke rundt 1870 – Vollgate, men Øvre og Nedre Vollgate. Det er uklart hvilken av dem Lovise Alver bodde i.
s. 327: Paul Gauguin får besøk av prinsesse Vaitua og maler nabokvinnen: Gauguin (1967) s. 37.
s. 332: Paul Gauguin og symbolistene, og hans utseende: Wallace (1969) s. 119–120.
s. 334: Amalies roman basert på broren Ludvigs dagbok: Skram (1900).
s. 336: Arne Hoff kaster kniven, hans besmittede legeme, uskjønne Henny Bang omfavner ham, om det umulige i å bli fri: Skram (1900) s. 11–53.
s. 342: Den franske kvinnens reaksjon på Teha’amana: Gauguin (1967) s. 62.
s. 343: Modell for Alhed i Ludvig Alvers dagbok er Alhed Marie Petronelle Fliflet på Hamar, født Agersborg (1845–1932). Hennes far var den danske apotekeren Andreas Wilhem Agersborg (1811–1881). Takk til Wenche Gjelsten for kilder til familien Agersborgs liv på Hamar.
s. 345: Magda, som viser interesse for Ludvig Alver på Hamar: Magdalene Catharina Agersborg, f. 1854. Hun giftet seg i 1883 med apoteker Isak Muus Hall, og ble mor til komponisten Pauline Hall. Apotekerfamilien Agersborg holdt til i Bakkegade 19, det som siden ble Skappelsgate 3 i Vestbyen, ikke langt fra dampskipskaien. Ødegaard (2000) s. 14.
s. 350: Apoteker Agersborgs danske musikkbakgrunn: Ødegaard. (2000) s. 13.
s. 351: Paul Gauguin på fisketur: Gauguin (1967) s. 110.
s. 356: Paul Gauguin forlater Tahiti: Gauguin (1967) s. 115.
Teha’amanas gjensyn med Paul Gauguin: Gamboni (2003) og Taylor (1993) s. 197–220.
Erik og Amalie, Inés og Arthur
s. 358: Amalie om forskjellen på kvinner og menn: Amalie til Erik 7. mars 1883. I Garton (2002a).
s. 359: Erik om å være en duknakket mann: Erik til Amalie 10. februar 1883. I Garton (2002a).
Erik om at det går forbløffende bra å leve kysk: Erik til Amalie 11. mars 1883. I Garton (2002a).
s. 360: Avtalen om å møtes i Gøteborg: Amalie til Erik 20. desember 1882. I Garton (2002a).
s. 361: Erik om hvorfor han ikke kysset Amalie med det samme: Erik til Amalie 10. februar 1883. I Garton (2002a).
s. 363: Amalie hater å vise seg naken: Amalie til Erik 15. februar 1883. I Garton (2002a).
Erik tar opp igjen spørsmålet om nakenhet: Erik til Amalie 18. februar 1883. I Garton (2002a).
s. 364: Fru Inés tenker på sin mann og forsøker å forstå det seksuelle: Skram (1891) s. 222–223.
s. 369: Amalie om Christian Krohgs bilder: Amalie til Erik 12. november 1882. I Garton (2002a).
s. 365: Fru Inés drømmer om en hund: Skram (1891) s. 225.
s. 370: Fru Inés forfølges av tegn: Skram (1891) s. 276—8
Fru Inés møter sin elsker Flemming: Skram (1891) s. 287–291.
s. 374: Fru Inés tenker på hva hun ønsker fra en mann: Skram (1891) s. 225.
s. 372: Flemming har fått brev fra Ines: Skram (1891) s. 292.
Erik forteller om andre kvinner til Amalie: Amalie til Erik 17. januar 1883. I Garton (2002a).
Amalie om pinen med Eriks Camilla: Amalie til Erik 17. januar 1883. I Garton (2002a).
s. 374: Flemming bryter sammen i gråt: Skram (1891) s. 293.
s. 375: Fru Inés kan ikke elske som andre kvinner: Skram (1891) s. 307.
Ludvig Alvers svigerforeldre: Ludvig Alver gifter seg med Isabella (Lolly) Vibe i Kristiania 8. mars 1891. Brudgommen er 43, bruden 21.
Erik overveldet av forelskelse: Erik til Amalie 14. januar 1883. I Garton (2002a).
s. 377: Erik Skrams notater fra turen til Aulestad og festen: I Garton (2002a).
s. 380: Fru Inés vil ikke fortelle at hun er frigid: Skram (1891) s. 321.
s. 381: Oda tenker på Hans mens hun er sammen med Christian: Fra Jæger (1902) s. 63.
s. 382: Portrettet øverst på siden er av Christian Krohg ca. 1890
Portrettet nederst på siden av Oda Krohg ca 1890, fotografert av R. Ovesen.
s. 388: Flemmings avskjedsbrev: Skram (1891) s. 327.
s. 389: Fru Inés, sammenbruddet, skjebnen og den syke hunden: Skram (1891) s. 338–343.
s. 390: Erik om kjærlighetsjubelen: Erik til Amalie 1. oktober 1882. I Garton (2002a).
s. 391: Oda om stunden etter sex med Christian Krohg: I Jæger (1902) s. 64.
s. 393: Eriks konklusjon på det lange brevet om kjærligheten: Erik til Amalie 8. oktober 1882. I Garton (2002a).
Galskap
Collagen på s. 396 er laget av Merete Morken Andersen og har tittelen Paul Gauguin
Doktor Pontoppidan
s. 399: Knud Pontoppidans forelesning om mannen med armer så lange som på en ape: Jørgensen (2015).
s. 400: Knud Pontoppidan og Charcot/Babinski: Ostenfeld (1978) s. 49–72.
s. 401: Fra journalen om Amalies innleggelse på Kommunehospitalet: Lyhne (1981) s. 8.
Fotografiet er av Knud Pontoppidan, fotografert av Julie Laurberg.
Doktor Charcot
s. 402: Charcot og hans kone: Freud (1979) s. 117.
Fotografiet på s. 402 er av Jean-Martin Charcot. Fotograf ukjent.
s. 403: Knud Pontoppidan hos Charcot i Paris: Ostenfeld (1978) s. 52.
Artikkel i dansk tidsskrift om hypnose: Christmas-Dirckinck-Holmfeld (1887) s. 221–247.
Maleriet fra Charcots hypnosedemonstrasjoner i Paris: Brouillet, P. A. A. (1887). Une leçon clinique à la Salpêtrière.
s. 404: Fotografiet er av Auguste Rodin. Fotograf ukjent.
s. 405: Victoria Benedictssons tekst fra Paris: Benedictsson (1890).
s. 408: Eriks brev til overlegen på Sct. Hans Hospital i Roskilde: Gradenwitz (1985).
s. 412: Hysteri i Bjørnsons diktning: Bjørnson (1914).
Bjørnstjerne Bjørnson, hypnose og hysteri: Keel (1999) s. 294–296.
Eriks brev til overlegen på Sct. Hans Hospital i Roskilde: Gradenwitz (1985).
s. 413: Bjørnstjerne Bjørnson til Bjørn om forholdet til Erika Nissen: Keel (1999) s. 297–299.
Fotografiet er av Bjørnstjerne Bjørnson. Fotograf ukjent.
Hypnotiske eksperimenter hos ekteparet Lie: Keel (1999) s. 116
De fortvilte
s. 414: Freuds brev om seg selv til forloveden Martha: Sigmund Freud til Martha Bernays 19. juni 1884 og 27. januar 1886. I Freud (1979) s. 94 og 108.
Fotografiet er av Martha og Sigmund Freud da de forlovet seg. Fotograf ukjent.
s. 415: Freud om sin mor: Brev til Martha Bernays 23. juli 1884. I Freud (1979) s. 99.
s. 416: Bjørnstjerne Bjørnson til Bjørn om forholdet til Erika Nissen: Keel (1999) s. 297.
Else Kant kan bibelsted utenat: Matt. 18, 21–34.
s. 417: Bjørnstjerne Bjørnsons svar til Amalie om planen om å reise til Tyrol: Bjørnson til Amalie fra Roma 31. mars 1894. I Bjørnson (1996) s. 91.
Amalies svar til Bjørnstjerne Bjørnsons om asylet og å komme på besøk i Italia: Bjørnson (1996) s. 98–100.
s. 418: Fotografiet er av Amalie Skram ca. 1890. Fra Engelstad, Køltzow, & Staalesen (1996) s. 418.
s. 419: Amalie om alkohol og galskap: Amalie til Erik 29. mai 1894. I Garton (2002c).
Rettssaken mot Knud Pontoppidan: Gradenwitz (1985).
s. 420: Amalies jul i Paris: Amalies brev til Hulda Garborg 24.12.1895 og til Sophus Schandorph 25.des. 1895. I Garton (2005c) s. 426–427 og s. 338–339.
s. 421: Amalie om å krangle om Hans Jæger: Amalie til Sophus Schandorph 25. desember. 1895. I Garton (2005c) s.339.
s. 422: Vincent van Gogh og Paul Gauguins jul i Arles: Bailey, M. (2016) og Fell, D. (2004).
s. 423: Johanne har mistet en tann og dikterer brev til Amalie: Erik til Amalie 16. og 17. desember 1895. I Garton (2002c).
s. 425: Vincent van Goghs sammenbrudd i Arles; episoden med øret og de påfølgende hendelsene: Bailey, (2016) s. 161–163.
s. 426: Else Kant kaster paletten fra seg: Skram (1895) s. 24.
s. 427: Johanne dikterer brev til Amalie: Erik til Amalie 21. desember 1895. I Garton (2002c).
s. 428: Vincent van Goghs plagede utseende, innleggelsen og det avskårne øret: Bailey (2016) s. 168.
s. 429: Vincent van Goghs symptomer: Fell (2004) pos. 3308.
s. 434: Sitatet om psykiatriske pasienters innbilte forbrytelser: Evensen (1904) s. 149.
Else Kants inntrykk av overlegen ved Sct. Jørgen: Skram (1895) s. 31–32
Beskrivelsen av Else Kants rom på Sct. Jørgen: Skram, A. 1895 s. 35—36.
s. 435: Vincent van Gogh behandling på asylet i Saint-Remy: Fell (2004) pos. 2332.
Fotografiet er av Vincent van Gogh som nittenåring, fotografert av Jacobus Marinus Wilhelmus (J.M.W.) de Louw
s. 436: Eriks frustrerte romjulsbrev til Amalie: Erik til Amalie 30. desember 1895. I Garton (2002c).
s. 437: Amalie og Erik Werenskiold: Garton (2011) s. 411.
s. 438: Dobbeltportrettet av Erik og Amalie Skram er malt av Harald Slott-Møller i 1895. Det er gjengitt speilvendt.
s. 439: Erik fatter nytt håp for ekteskapet: Erik til Amalie 4. januar 1896. I Garton (2002c).
s. 440: Mette Gauguin har skrevet brev til Amalie: Erik til Amalie 13. januar 1896. I Garton (2002c).
Paul Gauguins anklagende brev til Mette: Malingue (1846) s. 201–202.
s. 440—441: Johannes julegavebrev til Amalie: Erik til Amalie 1. januar 1896. I Garton (2002c).
s. 441: Amalies brev om hjemkomsten og blødningene: Amalie til Hulda Garborg 10. februar 1896. I Garton (2005) s. 43.
s. 442: Amalies fortellinger om ulykkelige ektepar: De to fortellingene blir trykt i tidsskriftet Tilskueren i juli 1896. I bokform kommer de i 1899 under tittelen Sommer: smaa fortællinger.
s. 442—443: Amalies brev til Valdemar Irminger: 23. februar 1897. I Skram (05686). Brevene er transkribert av Åshild Bøyum Solheim.
s. 443: Doktor Paul Gachet i Auvers: Fell (2004) pos. 2799.
s. 445: Knud Pontoppidans forsvarsskrift: Pontoppidan (1897), Mortensen (1993) s. 411 og Garton (2011). s 249.
Knud Pontoppidans skjebne: Ostenfeld (1978) s. 49–72.
s. 445: Alexandra og Frits Thaulow møter August Strindberg i Paris: Thaulow (1929) s. 75–79 og
Steinsvik (1994) s. 42.
s. 447: Frits Thaulow overbeviser Claude Monet om å reise til Norge for å male snø: Monet fulgte oppfordringen og oppholdt seg i Sandvika vinteren 1895.
s. 449: Knut Hamsun samler inn penger til Strindberg i Paris: Hamsun (1994) s. 462.
s. 453: August Strindbergs på kirkegården, og den okkulte dagboken: Strindberg (2012) og Brandell, (1950).
s. 454: Sitatet om psykiatriske pasienter som blir stille og søker ensomhet: Evensen (1904) s. 149.
Den unge mannen som slumrer på sofaen og drømmer om Napoleon: Skram (1993) s. 25–59.
s. 458—459: August Strindberg tar inn hos Alexandra og Frits Thaulow for andre gang: Thaulow (1929) s. 79–86.
s. 459: Scenen fra Sehesteds plass med nysnø: Skram (1885) s. 3.
s. 460: Den sovende, gale ektemannen: Skram (1885). s. 7.
s. 461: August Strindbergs forvirring i Paris i 1895: Brandell (1950) s. 79.
August Strindberg får svar fra laboratoriet: Hogemann (2012) s. 100.
Fotografiet er av Paul Gauguin, fotografert av Alphonse Mucha i 1893.
s. 462: Den gale legens anfall, vil ikke i celle: Skram (1885) s. 9–10.
s. 463: Den gale legens bud om dommedag: Skram (1885) s. 10–11.
s. 464: Den gale legen voldtar sin kone: Skram (1885) s. 32–33.
Den gale legen blir ført til Gaustad: Skram (1885) s. 67-68.
Georg Brandes og doktor Armauer Hansen
s. 465: Sitatet om psykiatriske pasienters vrangforestillinger:
Amalies forbindelse til brødrene Gerhard Armauer Hansen og Klaus Hanssen: se hennes brev til Erik Skram 19. oktober 1885. I Garton (2002b).
s. 466: Georg Brandes’ opphold i Bergen: Brandes (1907) s. 366–369.
s. 467: Gerhard Armauer Hansen og Kari Nilsdatter Spissøy: Vogelsang (1968) og Irgens (1997).
s. 468: Forholdet mellom Leis Schjelderup og Edvard Grieg: Ørslien (2004) s. 24.
Doktor Freud, doktor Breuer, doktor Fliess og doktor Alver
s. 469: Sigmund Freuds foredrag om mannlige hysterikere i Wien: Gay (1989).
s. 470: Om Ingeborg Olsen Alver: Gløersen (1965) s. 32 og Tiberg (1910) s. 3 og s. 93.
Sigmund Freuds utvikling av Charcots ideer: Johannisson (1996).
s. 471: Nietzsche om menneskene som spiller ut fortiden igjen og igjen: Ideen om den evige gjenkomst og verdenshistoriens sykliske natur dukker for første gang opp hos Nietzsche i verket Die fröhliche Wissenschaft fra 1882.
s. 472: Fotografiet er av Bertha Pappenheim i 1882, 22 år gammel. Fotograf ukjent.
s. 471—474: Bertha Pappenheims sykdom: Borch-Jacobsen (2012).
Bertha Pappenheims romantiske kjærlighet: Hun etablerte et nært vennskap med den 40 år yngre Hannah Karminski i 1924.
Bertha Pappenheim om psykoanalysen: Loentz (2007) s. 219.
s. 475–476: Jeanne danser i parken og er pasient hos Charcot: Robins 2011.
s. 477: Fotografiet er av Jeanne Beaudon/Jane Avril ca 1890. Fotograf ukjent.
s. 478: Sigmund Freuds brev til Wilhelm Fliess: Freud (1985) s. 134. (Forfatterens oversettelse.)
Årsaken til og konsekvensene av Freuds snuoperasjon innenfor tenkningen om seksuelle overgrep som årsaken til hysterikernes symptomer er svært omstridt. I min fremstilling baserer jeg meg i hovedsak på disse bøkene: Appignanesi (2005) Freud (1985), Mitchell, J. (2008), Appignanesi (2015) og Appignanesi (2008).
s. 479: Fotografiet er av Wilhelm Fliess og Sigmund Freud tidlig på 1890-tallet. Fotograf ukjent.
s. 481–483: Slåsskamp mellom Edvard Munch og Ludvig Karsten i Åsgårdstrand: Lampe (2012) s. 302–303.
s. 482: Fotografiet er av Ludvig Müller. Teaterarkivet i Bergen.
Doktor Ibsen og doktor Wangel
s. 484: Erik Skram om Ibsens Fruen fra havet: Skram (1889) s. 255.
s. 485: Om hypnose i dansk tidsskrift: Christmas-Dirckinck-Holmfeld (1887) s. 221–247.
Henrik Ibsen eksperimenterer med hypnose i München: Ibsen (1884).
Sitatet om psykiatriske pasienter som setter seg og sturer, og begår selvmordsforsøk: Evensen (1904) s. 149.
Fotografiet er av Suzannah Ibsen. Nasjonalbiblioteket.
s. 486: Else Kant blir møtt med vennlighet av legene og tenker på sin døde bror: Skram (1895) s. 47 – 57.
s. 487: Selvbiografi fra pasient på Gaustad sykehus: Evensen (1904) s. 15.
s. 489: Collagen er laget av Merete Morgen Andersen og har tittelen Frokost. Det er basert på maleriet av Gustav Wentzel med samme tittel.
Død
Mulighetsrommet
s. 493: Amalies sønn Ludvig Müller forsøkte også å få tekster på trykk. Se Eriks brev til Amalie 29. mai 1890. I Garton (2002c).
s. 494: Fotografiet av Amalie Skram og datteren Johanne er fra ca 1899.
Fotografiene av Merete Morken Andersen og datteren Anna Opheim i 2008, 2014 og 2018 er tatt av Nina Reistad.
Amalie i leiligheten mot slutten av livet: Levin (1905) s. 348.
s. 495: Amalie om 44-årsdagen: Amalie til Marie Schneider 23. aug. 1890. I Kielland (1955) s. 86–87.
s. 496: Stig Sæterbakken om å skrive: Sæterbakken (2013) s. 26–37.
s. 498: Fie klipper av seg håret: Skram (1898). Afkom kapittel XLIII.
Modellen Mulighetsrommet: Til grunn for denne modellen og for gjennomgangen av teori og forskning på traumer og tilknytning som jeg skriver om i brevet til Amalie, har jeg brukt mange kilder. I den tematisk ordnede litteraturlisten på nettstedet som følger boka (www.tidsånd.no) fins en utvidet litteraturliste som også inneholder klikkbare kilder for den som vil vite mer. Design: Donna Tiedge.
s. 500: Amalies brevveksling med Viggo Hørup: Mellom desember 1896 og mai 1897 skrev de to 28 brev til hverandre – dvs. Hørup skrev ni brev, Amalie nitten – i tillegg til at de snakket sammen regelmessig. Korrespondansen fortsatte med mindre intensitet frem til 1901, da Hørup døde. Fra Garton (2011) s. 278.
s. 502: Georg Brandes om Amalie som tragisk geni: Sitert etter Garton (2011) s. 375.
s. 503: Det brente manuskriptet til Mennesker: Gløersen (1965) s. 148–149.
s. 506: Om skygger som vandrer gjennom generasjonene: Wolynn (2016).
Døde brødre som ga navnene sine til Henrik Ibsen, Vincent van Gogh, Friedrich Nietzsche og Erik Skram: Johan Andreas Altenburg Ibsen, 3. oktober 1826 – 14. april 1828. (Henrik Johan Ibsen blir født 20. mars 1828).
Ludwig Joseph Nietzsche, 27. februar 1848 – 4. januar 1850. (Friedrich Wilhelm Nietzsche blir født 15. oktober 1844).
Vincent Willem van Gogh, 30. mars 1852, død ved fødselen. (Vincent van Gogh blir født 30. mars 1853).
Hermann Emanuel Oluf Schram, 14. januar 1838 — 1847. (Asbjørn Erik Oluf Skram blir født 10. mars 1847).
s. 507: Eksperimentet med «fremmedsituasjonen» og barns tilknytningsmønstre: Brous (2017), Wennerberg (2015), Wallin, D. J. (2007) og Hart (2009).
s. 509: Ludvig Alvers kamp om sannheten om mor og far: Alver (Ms 4 3551).
s. 510: Ludvig Alvers trippelbevissthet: Alver (Ms 4 3551). Se innførselen for 17. oktober 1877.
s. 512: Erik oppmuntrer Amalie i skrivingen: Erik til Amalie 29. mai 1890. I Garton (2002c).
Portrettet er av Amalie Skram ca 1895. Fotograf ukjent.
s. 513: Sivert tar havet som vitne ved farmorens lik: Skram (1890), kapittel 21.
s. 514: Fotografiet er av Amalie Skram med datteren Johanne på armen, antakelig sommeren 1891. fra Engelstad, Køltzow, & Staalesen (1996). s. 182.
s. 515: Sitatet om frelserskikkelsen: Skram (1899) s. 69–70.
Notisen om Mons Alver/John Olivers død: Fargo Forum & Daily Republican, November 8, 1898, s. 3, spalte 2 og 3. Takk til Sue Clark for hjelp til å spore opp dokumenter og bilder knyttet til Mons Alvers liv i Fargo.
s. 516: Mons Alver og familien i Fargo: Takk til Bruce Olson for informasjon om Elizabeth Oliver/Perrys etterkommere og til medlemmer av DIS (Data i slektsforskningen) for hjelp til å finne dem. Opplysninger om Mons Alver i Amerika fins også i Thrap (2013).
Fotografiene er av Mons Alver og hans sølvklokke, som fins i den amerikanske delen av familiens eie.
s. 517: Eriks teaterstykke om kjærlighet: Ungt bal. Premiere 25. oktober 1895. Regien var ved Bjørn Bjørnson. Fra Garton (2011) s. 235.
s. 518: Maleriet Sønnene er malt av Merete Morken Andersen. Akryl på papir, 50×30 cm.
s. 519: Portrettene er av Johanne Skram, 1903 og ca 1909. Fra Engelstad, Køltzow, & Staalesen (1996). s. 228 og 238.
s. 520: Johanne Skram Rørdams filmmanus: Til filmen Gatans barn fra 1914, regissert av Victor Sjöstrøm, og När konstnärar älska fra 1915, regissert av Maurits Stiller.
«Fortiden er aldri død»: William Faulkner: Faulkner, W. (1960). Requiem for a Nun. Harmondsworth: Penguin.
Portrettene av Amalie i Bergen: Dobbeltportrett av Erik og Amalie Skram av Harald Slott-Møller, oljemaleri, 1895. Bronseskulptur i helfigur av Maja Refsum, 1949. Marmorbyste av Ambrosia Tønnesen, 1916.
s. 521: Gerhard Armauer Hansen som syfilispasient: Vogelsang (1968).
Fotografiet til venstre viser Erik Skram som gammel mann. Fotografiet til høyre er tatt av Merete Morken Andersen i kafeen Amalie i Bergen Offentlige Bibliotek 25. juli 2018.
Vi er jo midt i evigheten
s. 522: Amalies død: Køltzow, Engelstad og Lorentz-Hansen (2005).
Fragmentet med utkast til femte bind av Hellemyrsfolket: Skram (3823 4 ° IV).
s. 524: Vincent van Goghs død: Jansen og Bakker s. 61 og Gjelsvik (2010) s. 198–202.
s. 525: Hans Jægers død: Fosli (1997) s. 522–529.
s. 525: Paul Gauguins barn utenfor ekteskap: Germaine Huet (f. 1891), Emile Marae a Tai (1899–1980), Tahiatikaomata Gauguin, (f. september 1902). O’Brian (2006) s. 224.
s. 526: Maleriet Natt i Cort Piilsmuget er malt av Merete Morken Andersen. Akryl på lerret, 50×50 cm.
Oda Krohgs liv i Kristiania mot slutten av livet: Wichstrøm (1988) s. 100–115.
s. 528: Constance Rings selvmord: Skram, A. (1885). Constance Ring: Roman. Kristiania: Huseby & Co. s. 345–346.
s. 529: Victoria Benedictssons selvmordsforsøk: Bøøk (1949).
Politirapporten fra Victoria Benedictssons selvmord: Bøøk (1949).
Scenen med den unge mannen som henger seg: Worm-Müller (1894) s. 174–176.
s. 530: Regnskapet i Amalie dødsbo: Skram (NKS 3823 4 ° legg 12).
s. 531: Amalie i selskap mot slutten av livet: Emma Gad, sitert i Tiberg (1910) s. 260–261.
Maleriet Medusa er malt av Merete Morken Andersen. Akryl på lerret, 50×50 cm.
s. 533: Amalies begravelse: Tiberg (1910) s. 263.
Fotografiet er av Amalie Skram mot slutten av livet. Fra Engelstad, Køltzow, & Staalesen (1996). s. 242.
s. 534: Amalies instruks om kun én krans i sinkkisten: Amalie til Edvard Brandes i februar 1902. Sitert fra Garton (2011) s. 374.
Amalies brev til moren 26. januar 1898: I Kielland (1955) s. 115.
s. 535: Synspunktet på Erik Skram som svikter sin oppgave som dikterektemann: Schwanenflügel (1198 4°) Det kongelige Bibliotek.
s. 536: 17. maitogets rute i Bergen: Reimers (2006). Historien om Harmens i Bergen: Lien (2011).
Maleriet Lovise Alver er malt av Merete Morken Andersen. Akryl på lerret, 50×50 cm.
s. 537: Sitatet fra leseboken om legeme: Grøgaard (1851) s. 14–15.
s. 539: Om hårpynten: En ung Dames Indtrædelse i Verden (1844).
s. 540: Hans Jæger om morgenen: Jæger (1893) s. 112–113.
Scenen med fyrverkeriet i Tivoli: Bang (1887).
s. 541: Om blomster og krøller i håret: En ung Dames Indtrædelse i Verden (1844).
s. 542: Malla Alver og Fanny Danielssen gjennom Bergens gater: Tiberg (1907).
s. 543: Fotografiet av danseren Anna Opheim er tatt av Ole Christian Eklund.
Sitatet om hva små piker lærer av sine mødre: Grøgaard (1851
Blodet i årene 
.jpg){kind=link}
