Tematisk sortert litteraturliste

Litteraturlisten inneholder også titler som det ikke direkte refereres til eller siteres fra i boken. For litteraturlisten som står trykt i boken, se her.

 

Amalie Skrams forfatterskap

Andersson, J., & Furuseth, S. (2016). Mellom kunsten og lidelsen: den subjektive sykdomserfaringen: en analyse av melankoliens betydning i Amalie Skrams Professor Hieronimus og På St. Jørgen. NTNU

Bondevik, H. (2004). Hvem er redd for Amalie Skram? Iscenesettelse av hysteri og protest i Amalie Skrams sinnssykehusromaner. In Amalie Skram-selskapets årbok (Vol. 2004-2005).

Busk-Jensen, L. (2012). Splittede kvinder – ægteskabsromanerne. I Dansk litteraturs historie.

Bøe, Y. (1998). Virkelighetsillusjon og virkelighetoppfatning i Amalie Skrams roman To venner. Univeristetet i Bergen.

Edberg‐Caldwell, G. (1997). The voyage out: Amalie Skram’s professor Hieronimus and Charlotte Perkins Gilman’s “The Yellow Wall‐Paper”. NORA – Nordic Journal of Feminist and Gender Research, 5(2), 95-104.

Engelstad, I. (1981). Amalie Skram om seg selv. Stabekk: Den Norske Bokklubben.

Engelstad, I. (1984). Sammenbrudd og gjennombrudd: Amalie Skrams romaner om ekteskap og sinnssykdom. Oslo: Pax.

Engelstad, I., Køltzow, L., & Staalesen, G. (1996). Amalie Skrams verden. Oslo: Gyldendal.

Engelstad, I. (1997). Morens stemmer i Amalie Skrams forfatterskap. I P. B. o. E. Aasen (Ed.), Amalie Skram 150 år – nye perspektiver på Amalie Skram-forskningen. Bergen: Senter for humanistisk kvinneforskning.

Engelstad, I. (1997). Morens stemmer i Amalie Skrams forfatterskap. In P. B. o. E. Aasen (Ed.), Amalie Skram 150 år – nye perspektiver på Amalie Skram-forskningen. Bergen: Senter for humanistisk kvinneforskning.

Engelstad, I. (2005). Skam, seksualitet og selvfølelse; en sammenlikning av Amalie Skram og Vigdis Hjorth. Nytt norsk tidsskrift.

Wad, I. E. o. I. (2012-2013). Kjærlighetens, lystens og dødens offer. En lesning av Amalie Skram Fru Inés. I Amalie Skram-selskapets årbok ¨.

Engelstad, I. (2017, 4 sept 2017). Amalie Skram. Store norske leksikon.

Furuseth, S. (2004). Amalie Skrams litteraturkritikk — en kjettersk retorikk. I Amalie Skram-selskapets årbok (Vol. 2004-2005). Bergen.

Garton, J. (2007). The depiction of divorce in nineteenth-century Scandinavia. I K. L. a. N. White (Ed.), After Intimacy: The Culture of Divorce in the West Since 1789 (European Connections) Verlag Peter Lang.

Hamm, C., Hamm, C., & Hamm, C. (2006). Medlidenhet og melodrama: Amalie Skrams romaner om ekteskap. [Oslo]: Unipub.

Hareide, J. (2014). Amalie Skram’s Agnete (1893): a drama of reconciliation. In (pp. 41-56). London: Norvik Press, 2013.

Hegdal, Å. (2001). Fra Majkaland til det Asovske hav : tekstkompetanse og formidlingsposisjoner i Amalie Skrams Børnefortellinger. Årboka Litteratur for barn og unge … 2001, 72-[85].

Hegdal, Å. (2004). Bobler, Eller Hvor blev der af Napoleon? I (Vol. 2004-2005). Bergen.

Irene, I. (2003). Christine Hamm: Medlidenhet og melodrama. Amalie Skrams litteraturkritikk og ekteskapsromaner. Doktordisputas, Universitetet i Bergen 28. juni 2002. Av førsteopponent Irene Iversen. Edda, 103(02), 115-131.

Krane, B. (1967). Innledning til Lucie; Agnete. I Amalie Skram Lucie; Agnete (Vol. 14). Oslo: Gyldendal.

Losnedahl, K. G. (1997). Agnete – protoyp eller opprører? I P. B. o. E. Aasen (Ed.), Amalie Skram 150 år — nye perspektiver på Amalie Skram-forskningen. Bergen: Senter for humanistisk kvinneforskning.

Losnedahl, K. G. (2015). Dramatikeren Amalie Skram. I Nina og Gjæld. To skuespill av Amalie Skram. Bergen: Alvheim & Eide akademisk forlag.

Lönnlöv, S., Andersson, M., & Mattsson, P.-O. (2014). Rätten att benämna: Maktutövning i Amalie Skrams psykiatriromaner. I The right to name: The excercise of power in Amalie Skram’s psychiatry novels.

Løtveit, E. B. (1976). Hellemyrsfolket i kritikk og litteraturforskning, 1887-1975. Bergen.

Wilhelmsen, M. J. K. (2011). «At elske hinanden rene» : En lesning av Amalie Skrams Agnete.

 

Kunstnere og deres innerste krets

Alver, L. (1869). Dagbog B. 1 og 2 (ms 4 355).

Bailey, M. (2016). Studio of the South. Van Gogh in Provence. London: Frances Lincoln.

Bang, H. (1887). Stuk. København: Gyldendal.

Bang, H. (1888). Forfatterinder. Tilskueren, 5. 243-244

Blanc, T. (1884). Norges første nationale Scene (Bergen 1850–1863): et Bidrag til den norske dramatiske Kunsts Historie. Kristiania: Cammermeyer.

Borch-Jacobsen, M. (2012). Bertha Pappenheim ((1859-1936). Psychology today.

Brandes, G. (1905). Levned. Barndom og første Ungdom. København; Kristiania: Gyldendal.

Brandes, G. (1907). Levned 2: Et Tiaar. Kjøbenhavn, Kristiania: Gyldendal.

Fargo Forum & Daily Republican, 8. november, 1898, side 3, spalte 2 og 3.

Fell, D. (2004). Van Gogh’s women. His love affairs and journey into madness. London: Carroll & Graff Publishers Inc.

Fenger, H. (1957). Den unge Brandes: miljø, venner, rejser, kriser. [København]: Gyldendal.

Fonsmark, A.-B. (2005). Representant de Commerce in Copenhagen i Gauguin and impressionism (s. 232–256). New Haven, Conn.: Yale University Press in association with Kimbell Art Museum, Fort Worth.

Freud, E., Freud, L., Simitis-Grubrich, I. & Freud, S. (1979). Sigmund Freud: hans liv i billeder og tekster. Kbh: Lademann.

Gamboni, D. (2003). Paul Gauguin’s Genesis of a Picture: A Painter’s Manifesto and Self-Analysis. Nineteenth Century Art Worldwide. A journal of nineteenth-century visual culture.

Garton, J. (red.) (2002). Elskede Amalie. Brevvekslingen mellom Amalie og Erik Skram 1882−september 1883 (Vol. 1). Oslo: Gyldendal.

Garton, J. (red.) (2002). Elskede Amalie. Brevvekslingen mellom Amalie og Erik Skram oktober 1883-1888 (bind. 2). Oslo: Gyldendal.

Gauguin, Pola. (1956). Mette og Paul Gauguin. Copenhagen: Gyldendal.

Gay, P. (1989). The Freud Reader. London, Norton.

Glas, P. (2003). Efterord i Strindberg. Jag har alltid tillbett kvinnorna (s. 118–127). Lund: Bakhåll.

Gløersen, I.A. (1965). Min faster Amalie Skram. Oslo: Gyldendal.

Hamsun, K. et al. (1994). Knut Hamsuns brev. Oslo: Gyldendal.

Hansson, L.M. (1894). Kvindernes Bog: seks Portrætter: autoriseret Oversættelse. Kristiania: Aschehoug.

Hareide, J. (2012). «Kjempe, til jeg kan ei mere». Magdalene Thoresen. En forfatterbiografi. Oslo: Aschehoug.

Hogemann, A. (2012). Med Strindberg, Hill och Aguéli i Paris. Stockholm: Gidlunds förlag.

Holm, B. (2008). Victoria Benedictsson. Stockholm: Natur & kultur.

Hvidt, K. (2005). Edvard Brandes. Portæt af en radikal blæksprutte. København: Gyldendal

Hvidt, K. (2016). Det moderne gennembrud set igennem Erik og Amalie Skram. København: Forlaget Vandkunsten.

Hägg, G. (2016). Sanningen är alltid oförskämd. Stockholm: Norsteds.

Ibsen, H. (1844) Brev til Poul Lieungh 20. mai 1844. Henrik Ibsens skrifter.

Ibsen, H. (1878). Brev til Tobias Müller 11. januar 1878. Henrik Ibsens skrifter.

Ibsen, H. (1878). En drøm (Gjenfortalt skolestil). Fædrelandet.

Ibsen, H. (1884). Brev til Suzannah Ibsen 17. september 1884. Henrik Ibsens skrifter.

Ibsen, H. (1887). Brev til Hans Österling. 15. november 1887. Henrik Ibsens skrifter.

Ibsen, H. (1888). Barndomsminder. Et litterært Livsbillede. Henrik Ibsens skrifter.

Irgens, L.M. (1997). Epilog. I Patrix, J.-M. (1997). Gerhard Armauer Hansen: leprabasillens oppdager. Bergen: Eide.

Jacobsen, H. (1966). Den tragiske Herman Bang. København: H. Hagerup.

Jansen, H.L. & Bakker, N. (2014). Motgang og utholdenhet. Et kunstnerliv. I Vincent van Gogh: Å skrive livet (s. 7–65). Oslo: Aschehoug.

Janson, K. (1913). Hvad jeg har oplevet: livserindringer. Kristiania: Gyldendal.

Jørgensen, H.O. (2015). Horden. 13 digterpportrætter 1872–1912. København: Forlaget Galdiator.

Hedin, Gry. (2011). Forfatteren som eksperimentator; Tidsskriftet Ny Jord som tværfaglig kontekst for Knut Hamsuns Sult. Edda (04).

Hjordt-Vetlesen, I.-L., & Andersen, E. (1993). Faderhuset: 1800-tallet, Nordisk kvindelitteraturhistorie (bind 2). København: Rosinante/Munksgaard.

Hvidt, K. (2005). Edvard Brandes. Portæt af en radikal blæksprutte. København: Gyldendal

Keel, A. (1999). Bjørnstjerne Bjørnson. En biografi 1880–1910 (bind 2). Oslo: Gyldendal.

Lande, M. (1992). « – for aldrig meer at skilles – »: fra Edvard Munchs barndom og ungdom i Christiania. Oslo: Universitetsforlaget.

Lampe, A. et al. (2012). Edvard Munch: The modern Eye. London, Tate.

Larsen, L. F. (1998). Den unge Hamsun : (1859-1888). Oslo: Schibsted.

Levin, P. (1905). Efterskrift til Mennesker: ufuldendt roman. København, Kristiania: Gyldendal.

Malingue, M. (red.) (1846). Paul Gauguin. Letters to his wife and friends. London: Saturn Press.

Meidal, B. (2003). Goddag, mit barn!: beretningen om August Strindberg, Harriet Bosse og deres datter Anne-Marie. [København]: PP Forl.

Mortensen, I.-L. (1993). «Kvindelig randeksistens. Storby og tekst». I Hjordt-Vetlesen I.-L. og Andersen, E. Faderhuset: 1800-tallet. København: Rosinante/Munksgaard.

Mosfjeld, O. (1949). Henrik Ibsen og Skien: en biografisk og litteratur-psykologisk studie. Oslo: Gyldendal.

Munch, E. (1889–90). Skissebok. (MM T 2761)

Müller, L. (11. feb. 1899). Fra mørkeloftet. Hver 8de Dag 30.

Noreng, H. (2002). Fotografier fra Henrik og Suzannah Ibsens album: Ibsen-museene i Norge.

Næss, A. (2004). Munch: en biografi. Oslo: Gyldendal.

O’Brian, P. (2006). The Pacific Muse: Exotic Femininity and the Colonial Pacific. Seattle and London: McLellan Press.

Patrix, J.-M. (1997). Gerhard Armauer Hansen: leprabasillens oppdager. Bergen: Eide.

Personne, J. (1887). Strindbergslitteraturen och osedligheten bland skolungdommen, mars 1887. I Hägg, G. (2016). Sanningen âr alltid oförskämd. Stockholm: Norsteds.

Pontoppidan, A. (1931). Den yngre Slægt Pontoppidan. København.

Worm-Müller, J. (1894). Fire dage: fortælling. København: Gyldendal

Worm-Müller, J. (1895). Stormen: fortælling. København: Gyldendal.

Robins, N. I. a. A. G. (Ed.) (2011). Toulouse-Lautrec and Jane Avril Beyond the Moulin Rouge. London: The Courtauld gallery.

Skavlan, E. (1950). Gunnar Heiberg. Oslo: Aschehoug.

Skram, A. Etterlatte papirer og brev. (NKS 3823 4 o læg 12). Det kgl Bibliotek.

Skram, A. Brev til maleren Valdemar Irminger (05686). Rigsarkivet, København.

Steinsvik, K. R. og Steinsvik T.S (1994). Somrene i Normandie: fra Monet til Strindberg og Thaulow: Stiftelsen Modums Blaafarveværk 30. april–2. oktober 1994. Modum: Blaafarveværket.

Strindberg, A., Stam, P., Engwall, G., Dahlbäck, L. & Stockholms, u. (2011). August Strindbergs samlade verk: 34: Vivisektioner II (Nationaluppl. ed. bind. 34). Stockholm: Almqvist & Wiksell.

Strindberg, A., Petherick, K. & Stockenström, G. (2012). Ockulta dagboken: Norstedts Förlag.

Taylor, S. (1993). Oviri: Gauguin’s savage woman. Journal of Art History.

Thaulow, A. (1929). Mens Frits Thaulow malte. Oslo: Gyldendal.

Thielst, P., & Sjaastad, Ø. (1998). Jeg er intet menneske – jeg er dynamitt! : historien om Friedrich Nietzsche. Oslo: Gyldendal

Vogt, N.C. (1968). Fra gutt til mann: et stykke selvbiografi. Oslo: Aschehoug.

Ørslien, L.R. (2004). Leis Schjelderup – Et kunstnerliv med Paris som inspirasjon. Rosendal: Baroniet Rosendal.

Aarseth, A. (2015). Innledning til Kongs-Emnerne. Henrik Ibsens skrifter.

Det gamle Bergen

Behrens, J. D., & Dietrichson, N. G. (1863). Beretning om den femte store Sangerfest afholdt i Bergen 14-18 Juni 1863. Kristiania: Joh. D. Behrens.

Berg, A., & Olsen, T. (1924). Gamle Bergensbilleder fra 1850-70-aarene. Kristiania: Aschehoug.

Bing, K. (1889). Guttekorpsene i Bergen. Bergen: Giertsens forlag.

Bull, F. (1919). Fra Ibsens og Bjørnsons ungdomsaar i Bergen: «Foreningen av 22. december». Kristiania: [s.n.].

Bøgh, J. (1888). Bergens Kunstforening i femti Aar. Bergen: I kommission hos Ed. B. Giertsen.

Dietrichson, L. (1896). Svundne tider : 1 : Bergen og Christiania i 40- og 50-årene (Vol. 1). Oslo: ARS.

Fladset, A. (2014). Historien om piken og Bergen. Intervju med Gunnar Staalesen. Bergens arbeiderblad.

Gjerstad, J. (1988). Gjennom Fjellveien : historien forteller. Bergen: Alma Mater.

Gjerstad, J. (1993). Bergenske bilder: dragere, fiskebærere og andre snurrige personer fra den gamle hansastad. Bergen: Centraltrykkeriet.

Gran, J. (1873). Skizzer af bergenske Forholde fra ældre og yngre Tid. Bergen: Nygaard.

Hamre, B. (2007). Jordmorutdanning i Bergen. Et historisk tilbakeblikk på jordmoryrket. In E. Ertresvaag (Ed.), Profesjonsutdanninger i Bergen (pp. 29ff).

Harris, C. J. (1984). Fra faldne kvinder til dyktige piger.

Jessen, P. (1910). Bergensk hverdagsliv i femti- og sexti-aarene. Kristiania: Gyldendal.

Jessen, P. (1987). Dengang i femti- og sexti-aarene : erindringer. Bergen: Universitetsforlaget.

Johansen, J. F. Byorignialen Tippetue fra Bergen.

Jæger, H. (1889). Bergen og bergenserne. Bergen: Beyer.

Kielland, E. (1906). Smaatræk og Hverdagstyper fra Bergen for halvthundrede Aar siden. Kristiania: Gyldendalske Boghandel.

Kopperdal, B. (2003). «Med utugt som levevei»: ei undersøking av livsløpa til ei gruppe prostituerte kvinner i Bergen, 1877-1894. Bergen: [B. Kopperdal].

Krohg, C., & Krohg, C. (1905). Egte bergensere. Bergen: Bjarne Klausen.

Lampe, J. F., & Thrap, D. (1895). Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen: biografiske Efterretninger. Kristiania: Cammermeyer.

Losnedahl, K. G., & Aadland, E. (2000). Ibsen i Bergen. [Bergen]: Bergen museum, Universitetet i Bergen.

Paulsen, J. (1904). Bergenske originaler. København; Kristiania: Gyldendal.

Paulsen, J. (1911). Billeder fra Bergen: barndoms- og ungdomsminder. Kristiania: Gyldendalske Boghandel/Nordisk Forlag.

Pedersen, A. F. (2004). Bergen: historier bak fasadene. Bergen: Histos forl.

Reimers, H. J. F. (2006). Barndomserindringer fra Bergen (Vol. [nr. 1]). Bergen: Eget forlag ANS.

Sagen, L., & Foss, H. (1824). Bergens Beskrivelse. Bergen.

Salte, T. (2017). Medisinsk historie i Bergen. Historier om sykehus, leger, sykdommer og forskning i byen mellom de syv fjell

Schneider, J. A. (1901). Lidt om personerne i Wergelands «Hasselnødder»: Wergeland, bergenserne og Bergen stift. Kristiania.

Schumann-Olsen, O. (1924). Schumann Olsens Bergens-billeder. Bergen: Grieg.

Thrap, D., & Knudtzon, N. (2013). Daniel Thraps erindringer om handelsmænd i Bergen på 1800-tallet. Oslo: Novus forl.

Ulvund, F. (2006). Bergen på Ibsens tid. In (Vol. 101(2006), pp. S. 9-43 : ill.). Bergen: Foreningen.

Ulvund, F. (2012). «Tvangen» i Bergen. . Bergen historiske forening (107), 45-74.

Welhaven, E. (1897). Fortællinger fra det gamle Bergen: Ungdomserindringer. [Kristiania]: Cammermeyer.

 

Det gamle Kristiania

Beinigen, O. I. M. (1886). Kristiania Bohêmen paa eventyr: første aften: en promenade paa Karl-Johan og dens følger: novelle. Kristiania: I kommission hos M. Askeland.

Collett, A. (1893). Gamle Christiania-billeder. Christiania: Cappelen.

Dietrichson, L. (1896). Svundne tider: 1: Bergen og Christiania i 40- og 50-årene (bind 1). Oslo: ARS.

Fosli, H. (1997). Kristianiabohemen: byen, miljøet, menneska. Oslo: Samlaget.

Gran, G. (1915). Norsk aandsliv i hundrede aar: spredte træk. Kristiania: Aschehoug.

Iversen, I. (1993). Når driften truer. En norsk kvindeoffentlighed vokser frem. I I.-L. Hjordt-Vetlesen & E. Andersen (Eds.), Faderhuset: 1800-tallet (Vol. 2). København: Rosinante/Munksgaard.

Krohg, C., & Krohg, P. (1906). Dissonantser. Kristiania: Gyldendalske.

Mørch, E. (1901). Da Kristiania var Smaaby : erindringer. Kristiania: Aschehoug.

Mørch, E. (1904). Kristianiaminder: fortalt af sorenskriver Edv. Mørch. Kristiania: Aschehoug.

Thaulow, F., & Thaulow, A. (1908). I Kamp og i Fest : Historier om ham selv og om andre. Kristiania: Gyldendal.

Ullmann, V. (1903). Fra Tyveaarene og lidt mere. Kristiania: Det norske Aktieforlag.

Vogt, N. C. (1914). Familiens sorg: fortælling (2. opl. ed.). Kristiania: Aschehoug.

 

Det gamle København

 

Bøge Pedersen, M. (2000). Den reglementerede prostitution i København fra 1874 til 1906: en undersøgelse af prostitutionsmiljøet og de prostitueredes livsvilkår. København: Museum Tusculanums forl.

Davidsen, J., & Østergaard, V. (1910). Fra det gamle Kongens Kjøbenhavn (Ny gennemset Udg. Vilhelm Østergaard. ed.). København; Kristiania: Gyldendal.

Galschiøt, M. (1887). Danmark i Skildringer og Billeder. København.

Heiberg, J. L., & Jørgensen, A. D. (1891). Et Liv gjenoplevet i Erindringen. København: Gyldendalske.

Hvidt, K. (2016). Det moderne gennembrud set igennem Erik og Amalie Skram. København: Forlaget Vandkunsten.

Mortensen, I.-L. H.-V. o. B. (1993). Voldene falder. København – en storby i drift. In I.-L. Hjordt-Vetlesen & E. Andersen (Eds.), Faderhuset: 1800-tallet (Vol. 2). København: Rosinante/Munksgaard.

Mortensen, K. P. (2002). Thomasines oprør: en familiehistorisk biografi om køn og kærlighed i forrige århundrede. København: Gad.

Paulsen, J. (1908). Min første sommer i København og andre erindringer. København: Gyldendal.

Sondrup Andersen, D. (2009). Kærlighed i klunketiden: en kavalkade om Danmark 1880-1900. København: Gyldendal.

Tudvad, P. (2005). Kierkegaards København. København: Politiken.

 

Kjønn, slekt og kjærlighet

 

Ancelin Schützenberger, A. (1998). The ancestor syndrome: transgenerational psychotherapy and the hidden links in the family tree. London: New York: Routledge.

Mitchell, J. (2003). Sibling: sex and violence. Cambridge: Polity Press.

Ruppert, F. (2012). Symbiose og autonomi. Oslo: Hellingerinstituttet i Norge.

Ruppert, F. (2013). Traumer, frykt og kjærlighet Oslo: Hellingerinstituttet i Norge.

Wolynn, M. (2016). It Didn’t Start with You: How Inherited Family Trauma Shapes Who We Are and How to End the Cycle. New York: Viking.

 

Hysteri og psykoanalysens fødsel

Andersson, J., & Furuseth, S. (2016). Mellom kunsten og lidelsen Den subjektive sykdomserfaringen : en analyse av melankoliens betydning i Amalie Skrams Professor Hieronimus og På St. Jørgen. In: NTNU.

Freud, S. (2006). Bruddstykker av en hysterianalyse. Cappelen akademisk.

Kerr, J. (1994). A most dangerous method: the story of Jung, Freud, and Sabina Spielrein. London: Sinclair-Stevenson.

Hilde, B. (2005). Henrik Ibsen og hysteriet. Edda, 105(04), 327-341.

Freud, S., & Breuer, J. (1995). Studier i hysteri. Stockholm: Natur och Kultur.

Bull, E. (1889). Om hysteri: foredrag i Norsk kvindesagsforening den 19de november 1889. Kristiania: Aschehoug.

Bondevik, H. (2009). Hysteri i Norge: et sykdomsportrett. In. Oslo: Unipub.

Bondevik, H. (2005). Henrik Ibsen og hysteriet. Edda.

Mitchell, J. (2008). Mad Men And Medusas: Reclaiming Hysteria. New York: Basic Books.

Ruiz‐gómez, N. (2013). A Hysterical Reading of Rodin’s Gates of Hell. Art History, 36(5), 994-1017. doi:10.1111/1467-8365.12047

Marshall, J. W., & SpringerLink. (2016). Performing Neurology: The Dramaturgy of Dr Jean-Martin Charcot: Palgrave Macmillan US : Imprint: Palgrave Macmillan.

Goetz, C. (2006). Charcot in Contemporary Literature. Basic and Clinical Perspectives, 15(1), 22-30.

Bowlby, R. (2004). Never done, never to return. In S. F. a. J. Breuer (Ed.), Studies in hysteria. New York Penguin Books.

Bondevik, H. (2004). Hvem er redd for Amalie Skram? Iscenesettelse av hysteri og protest i Amalie Skrams sinnssykehusromaner. In Amalie Skram-selskapets årbok (Vol. 2004-2005).

Barnett, L. (2011). Acting up: is hysteria all in the mind? The Guardian.

Appignanesi, R., & Zarate, O. (2015). Hysteria. London: SelfMadeHero.

Appignanesi, L., & Forrester, J. (2005). Freud’s women. London: Phoenix.

Hogan, S. (2011). Lisa Appignanesi. Mad, Bad and Sad: A History of Women and the Mind Doctors From 1800 to the Present: London: Virago P, 2008. In (Vol. 40, pp. 940-945): Taylor & Francis Group.

Alvarados, C. S. (2009). Nineteenth-century hysteria and hypnosis: A historical note on Blanche Wittmann. Australian Journal of Clinical and Experimental Hypnosis, 21-36.

Hustvedt, A. (2011). Medical muses. London: Bloomsbury.

Crews, F. Freud. The making of an illusion. London: Profile Books.

Freud, S. (1995). Drømmetydning Oversatt av Trond Winje. [Oslo]: Cappelen.

Hustvedt, A. (2011). Medical muses. London: Bloomsbury.

 

Psykiatrihistorie

Barnett, L. (2011). Acting up: is hysteria all in the mind? The Guardian.

Bondevik, H. (2004). Hvem er redd for Amalie Skram? Iscenesettelse av hysteri og protest i Amalie Skrams sinnssykehusromaner. In Amalie Skram-selskapets årbok (Vol. 2004-2005).

Bull, E. (1889). Om hysteri : foredrag i Norsk kvindesagsforening den 19de november 1889. Kristiania: Aschehoug.

Christmas-Dirckinck-Holmfeld, J. (1887). Om hypnotisme. Tilskueren, årgang 4.

Crews, F. Freud. The making of an illusion. London: Profile Books. Kerr, J. (1994). A most dangerous method : the story of Jung, Freud, and Sabina Spielrein. London: Sinclair-Stevenson.

Freud, S., Masson, J.M. & Fliess, W. (1985). The complete letters of Sigmund Freud to Wilhelm Fliess: 1887–1904. Cambridge, Mass: Belknap Press of Harvard University Press.

Freud, S. (1995). Drømmetydning Oversatt av Trond Winje. [Oslo]: Cappelen.

Freud, S. (2006). Bruddstykker av en hysterianalyse. Cappelen akademisk.

Freud, S., & Breuer, J. (1995). Studier i hysteri. Stockholm: Natur och Kultur.

Freud på norsk. (2014). Agora, 32(1-2), 527-530.

Greening, T. (2012). Rethinking Madness: Towards a Paradigm Shift in Our Understanding and Treatment of Psychosis. Ethical Human Psychology and Psychiatry, 14(3), 210-213.

Hustvedt, A. (2011). Medical muses. London: Bloomsbury.

Johannisson, K. (1996). Det mørke kontinentet: kvinner, sykelighet og kulturen rundt århundreskiftet. Oslo: Aventura.

Jonas Stenersens Müllers journal fra Gaustad fra april 1877–juli 1878. Gaustad Sykehus’ arkiv.

Kerr, J. (1994). A most dangerous method: the story of Jung, Freud, and Sabina Spielrein. London: Sinclair-Stevenson.

Kittang, A. (1997). Sigmund Freud. Oslo: Gyldendal.

Lillestøl, K. & Bondevik, H. (2013). Nevrasteni i Norge 1880–1920. Tidsskrift for Den norske legeforening.

Skålevåg, S. A. (2003). Fra normalitetens historie: sinnssykdom 1870:–1920 (Vol. 10, 2003). Bergen: Senteret.

Marshall, J. W., & SpringerLink. (2016). Performing Neurology: The Dramaturgy of Dr Jean-Martin Charcot: Palgrave Macmillan

Mitchell, J. (2008). Mad Men And Medusas: Reclaiming Hysteria. New York: Basic Books.

Ruiz‐gómez, N. (2013). A Hysterical Reading of Rodin’s Gates of Hell. Art History, 36(5), 994-1017.

Masson, J.M. (2010). Childhood (1856-1870). The interpretation of dreams. The illustrated edition. New York: Sterling Publishing.

Mitchell, J. (2008). Mad Men and Medusas: Reclaiming Hysteria. New York: Basic Books.

Ostenfeld, I. (1978). Knud Pontoppidan som neurolog, psykiater og retsmediciner. Tillige en skildring af ham som kulturpersonlighed og nogle erindringer om ham som privatmenneske. J.S. Nielsen. Odense: Odense Universitetsforlag.

Pontoppidan, K. (1897). 6. Afdelings Jammersminde. Kjøbenhavn: Th. Linds Eftf.

 

Psykologi og litteratur

Langås, U. (2004). Kroppens betydning i norsk litteratur, 1800-1900. In (Vol. nr 158). Bergen: Fagbokforl.

Øverland, J., & Engelstad, I. (2012). Freud, psykoanalyse og litteratur : artikler. Oslo: Gyldendal.

Traumer og vold

de Zulueta, F., & De Zulueta, F. (2006). From Pain to Violence : The Traumatic Roots of Destructiveness (2nd ed. ed.). Hoboken: Wiley.

Shorter, E. (1992). From paralysis to fatigue : a history of psychosomatic illness in the modern era. New York: Free Press.

 

 

Tilknytningspsykologi

Brous, K. (2017). The Adult Attachment Interview (AAI): Mary Main in a Strange Situation.

Cozolino, L. J. (2006). The neuroscience of human relationships: attachment and the developing social brain. New York: Norton.

Hart, S., & Schwartz, R. (2009). Fra interaksjon til relasjon: tilknytning hos Winnicott, Bowlby, Stern, Schore og Fonagy. Oslo: Gyldendal akademisk.

Renn, P. (2002). The link between childhood trauma and later violent offending: The application of attachment theory in a probation setting. Attachment & Human Development, 4(3), 294-317.

Wallin, D. J. (2007). Attachment in psychotherapy. New York: Guilford.

Wennerberg, T., & Arneberg, T. J. (2015). Selv og sammen: om tilknytning og identitet i relasjoner. [Oslo]: Arneberg.

 

Diverse

En ung Dames Indtrædelse i Verden, eller Anviisning til hvad en ung Pige har at iagttage ved Visitter, Baller, Middags- og Aftenselskaber, Concerter, i Theatret, samt nogle Vink om Selskabslivets Fordringer til en ung Dame i hendes Forhold til unge Herrer, Valget af Toilette m.m. (1844). Christiania: Bruun.

Grøgaard, H.J. (1851). Læsebog for Børn: en Forberedelse til Religionsunderviisningen, især i Norges Omgangsskoledistrikter. Omarbeidet af K. Jørgensen prost. Bergen, Fr.D. Beyers forlag.

Grøgaard, H.J. (1859). ABC-Bog. Bergen: F. Beyer.

Gumbrecht, H.U. (2004). Production of presence: what meaning cannot convey. Stanford, Calif.: Stanford University Press.

Gumbrecht, H.U. (2014). Our broad present time and contemporary culture. Stanford, Calif.: Columbia University Press.

Milgram, S. (1977). Lydighedens dilemma. København: Munksgaard.

Sandbeck, A.G. (1903). Regler for god Tone og Danseanvisning til nye moderne Selskabsdanse samt gamle Folkedanse. Kristiania: Kristiania Aktieforlaget.

Sellevoll, H.K. (2003). Tilfang til bygdebok for Alversund. Del 3 av 4: Gards- og ættesoge for Kvamme, Erstad, Øvre Tveiten, Nedre Tveiten og Alver.

Sæterbakken, S. (2013). Goddag mann, Alter Ego. I T. Mjaaland (red.) Forfatterne møter Kierkegaard (s. 26–37). Oslo: Press.

Ødegaard, R. (2000). Apoteket og byen. Cygnus. En norsk farmasihistorisk skriftserie.